50.234 kroner i bompengar hittil!
Hittil i år er det samla inn 50.234 kroner i bompengar til Valdresbanen. 1. september hadde Valdresbanens støttespelarar i løpet av 22 år kjøpt bompengebillettar for 1.042.012 kroner. Vi har med andre ord passert millionen.
Bombillettar kjøper ein i 2024 ved å betale inn minimum 150 kroner til Nye Valdresbanen til fortrinnsvis bankkontonr. 2050.47.07785 eller eventuelt Vippsnr: 17587 og merke innbetalinga med «Bompenger». Oppgi namn og adresse. Du kan også kjøpe fleire billettar og for eksempel gi bort som gåve. Bompengebilletten er utstyrt med eit Valdresbane-motiv. Bompengeaksjonen er eit svært viktig bidrag til drifta av Valdresbanen.
Dei som betaler bompengar innan 1. november 2024, vil før jul få tilsendt ein bompengebillett med jernbanemotiv. Pengane frå bompengeaksjonen går til vedlikehald av motorvogner, skinnegang, dresinprosjekt og vegetasjonsrydding på Valdresbanen. Nå skal Valdresbanen blant annet gå i gang med oppussing av styrevogna på Dokka stasjon.
.
I 2003 kom det inn: 42.000 kroner i bompengar, i 2004: kr 33.055, i 2005: kr 24.650, i 2006: kr 29.244, i 2007: kr 41.600, i 2008: kr 51.010, i 2009: kr 70.654, i 2010 kr 57.922, i 2011: kr 53.700, i 2012: kr 50.205. i 2013: kr 58.160, i 2014: kr 41.350, i 2015 kr 56.370, i 2016 kr. 3.900, i 2017 kr 53.725, i 2018: kr 57.110, i 2019 kr 32.192, i 2020: kr 49.185, i 2021 kr 50.020, i 2022 kr 42.080 og i 2023 kr 58.570. Hittil i år: kr 45.782. Innsamla sidan siste oppdatering 25. juni: kr 4.452. Mål: 50.000.
Totalt i bompengar alle 22 år til no: kr 1.042.012. Gjennomsnitt per år: kr 47.364. Gjennomsnitt per dag i 2024: kr 206,72.
Oppdatert 1.9..2024.
Nye Valdresbanen
Postboks 22
2882 DOKKA
Bankkontonr.: 2050.47.07785 VIPPS: 17587
Potensial for 150.000 kubikk tømmer på Valdresbanen
Ole Helmer Bjørlien i Trevekst Oppland mener at Rail Consult har gjort et for lavt anslag når det gjelder potensialet for frakt av tømmer på Valdresbanen.
Det kom fram under tømmertogseminaret som ble arrangert på Dokka fredag. Mens Rail Consult hadde anslått potensialet til 60.000 kubikk anslo Bjørlien potensialet til opp mot 150.000 kubikk.
– I tillegg kommer mulig frakt av bioenergi og flis, sa Bjørlien. Men Bjørlien konkluderte samtidig med at en slik transport ikke ville være lønnsom i forhold til lastebiltransport.
– I stedet for at det offentlige bruker 300 millioner kroner på å ruste opp Valdresbanen, burde heller pengene brukes til å investere i Gjøvikbanen, vegnettet eller treforedling i vårt eget distrikt, sa Bjørlien.
Han fikk støtte fra Guttorm Tysnes i Norges Lastebileierforbund. Tysnes sa at Lastebileierforbundet ikke har noe imot tømmerfrakt på bane og at tømmerbilsjåfører og lastebilselskap helst vil ha kort frakt av tømmer. Men han mente at 300 millioner kroner burde brukes til opprusting av vegnettet og at tømmerfrakt på Valdresbanen ville bli svært ulønnsomt i forhold til frakt med lastebil.
Gaute Nøkleholm fra Nortømmer viste til at Norge i dag bare avvirker 40 prosent av tilveksten, mot 75 prosent i Sverige og 60 prosent i Finland. Nøkleholm sa at tømmerbehovet sørover på kontinentet, mot Nord-Afrika og den nære østen i tida framover vil bli enormt. Og at det her ligger et kjempestort potensial. Derfor er det også et stort potensial for frakt av tømmer og biomasse ut av Norge ved hjelp av tog. Nøkleholm viste også til at bruk av trevirke i mange industriprodukt er sterkt økende.
I dag er det sju private godstogselskap som tar på seg transportoppdrag på det norske jernbanenettet. På seminaret var disse representert ved Heimon Winkelmann, som har bygd opp jernbaneselskapet Grenland Rail. Et tømmertogselskap på Valdresbanen vil være et av disse private selskapene, primært med lokale interessenter involvert.
Ove Skovdal og Bjørn Bryne i Rail Consult, som har laget mulighetsstudien om tømmertransport på Valdresbanen med mulighet for terminaler på Reinsvoll, Trevatn, Bjørnerud, Odnes, Dokka og Tonsåsen, opplyste at anslaget på 60.000 kubikk i året er et konservativt anslag. 60.000 kubikk innebærer frakt med to matetog med diesellokomotiv til Eina i uka, og derfra viderefrakt med et 350 meter langt tog med elektrisk lok til papirfabrikken i Grums ved Karlstad i Sverige. De framholdt at en økning til 90.000 kubikk i året ville være optimalt. Det kan man klare uten å øke utgiftene vesentlig. Det vil også gjøre transporten konkurransedyktig på denne avstanden, når man ser vekk fra investeringskostnadene i infrastrukturen.
Fra AS Valdresbanen ble det vist til at man gjennom en opprustning av Valdresbanen med ny ballast, sviller og skinner også vil kunne kjøre persontog og turisttog på banen i større hastighet enn før og at dette også må tas med i beregningene. Rail Consult har i sin rapport anslått at man etter en opprustning av Valdresbanen vil kunne opprette en persontogforbindelse som bruker 2 timer og 20 minutt mellom Dokka og Oslo S.
Januar 2013